Søk

Revidert veileder - tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Veileder for helsetjenestetilbudet til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente (IS-1022) ble oppdatert 16. oktober 2018 med revidert innhold om tannhelsetjenester.

veileder flyktninger forsideHelsedirektoratet har i samarbeid med Utlendingsdirektoratet gjennomgått innholdet i Rundskriv I-23/99 (Retningslinjer for
tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak),
og innlemmet relevant innhold fra denne i IS-1022, samt gjordt nødvendige justeringer og oppdateringer. Den reviderte teksten om tannhelsetjenester i veileder for helsetjenestetilbudet til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente erstatter Rundskriv I-23/99, og rundskrivet er derfor ikke lenger gjeldende.

Revisjonen er gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og har vært på forenklet høring til blant annet fylkestannlegene, Den norske tannlegeforening og UDIs regionskontor.

Veilederen er digital og kan leses i sin helhet på Helsedirektoratets nettsider.

Oversikt over endringer:

I tillegg til å oppdatere begreper og lovhenvisninger, har revisjonsarbeidet medført at prioriteringer av tjenester til pasientgruppen er forenklet sammenlignet med prioriteringene i Rundskriv I-23/99. Prosedyrene for søknad om tilleggsytelser til tannbehandling fra UDI er også gjennomgått og forenklet.

Prioritering og omfang av tjenester

  • Den nye veilederteksten presiserer at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente kan motta tannbehandling på lik linje med norske borgere. Dette innebærer at personer, som omfattes av de prioriterte gruppene listet opp i tannhelsetjenesteloven § 1-3 bokstav a til e, skal tilbys tannhelsehjelp fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i den fylkeskommunen deoppholder seg i. Personer som ikke omfattes av de prioriterte gruppene må oppsøke tannlege og betale for utført tannbehandling selv, eventuelt med stønad etter folketrygdloven § 5-6, dersom vilkårene for dette er oppfylt.
  • Begrensninger i omfanget av tjenester som tilbys pasientgruppen, kommer kun til anvendelse dersom en beboer i mottak har behov for å søke om tilleggsytelser fra UDI til å betale for tannbehandling.

Prosedyrer for søknad om tilleggsytelser:

Prosedyrene for søknad til UDI om tilleggsytelser til tannbehandling er endret på flere punkter. Prosedyrene for søknad om tilleggsytelser setter begrensninger for omfanget av tannhelsehjelp som det kan søkes om ytelser til, basert på hvor lenge pasienten/beboeren har oppholdt seg i landet. Rundskriv I-23/99 opererte med tre faser (de første fire ukene etter ankomst, opphold fra fire uker til seks måneder og opphold utover seks måneder). I den nye veilederteksten er første fase (de første fire ukene) fjernet. I stedet legges det opp til et skille på opphold over og under seks måneder:

  • I løpet av de første seks månedene etter ankomst til landet, kan beboere i mottak søke om tilleggsytelser til akutt tannbehandling, forebyggende tiltak og behandling for åbegrense skadeutvikling.
  • Ved opphold i Norge i mer enn seks måneder, kan beboeren i tillegg søke om tilleggsytelser til annen nødvendig tannbehandling.

UDI dekker utgiftene til akutt tannbehandling til beboere som oppholder seg i akuttinnkvartering eller transittmottak.
Beboere i mottak med endelig avslag på asylsøknaden, kan kun få støtte til akutt tannbehandling. Dette gjelder uavhengig av oppholdstid i Norge. Videre er søknadsbehandlingen gjennomgått og endret. Søknad om tilleggsytelser skal nå sendes av beboeren til UDIs regionskontor, sammen med et behandlingsforslag og et kostnadsoverslag fra en tannlege. UDIs regionskontor vurderer om de ønsker å forelegge behandlingsforslaget og kostnadsoverslaget for fylkestannlegen, i det aktuelle fylket, til vurdering. Fylkestannlegen skal da vurdere hvorvidt behandlingsforslaget følger Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten (IS-1589) og om kostnadsoverslaget er i tråd med offentlige takster.

Oppdatering av begreper:

Den nye veilederteksten inneholder oppdatert begrepsbruk om UDIs mottakssystem. I tillegg er begrepene som beskriver hvilke tjenester det kan søkes om tilleggsytelser til, oppdatert for å samsvare med begrepene som benyttes i Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten (IS-1589). Begrepene "akutt hjelp", "primærforebyggende
tiltak", "sekundærforebyggende tiltak" og "ordinær tannbehandling" i Rundskriv I-23/99 er byttet ut med henholdsvis "akutt tannbehandling", "forebyggende tiltak og behandling for å begrense skadeutvikling" og "nødvendig tannbehandling".

Helsedirektoratet har vurdert at innholdet i begrepene ikke er endret på en slik måte at det innebærer at behandlingsomfanget for pasientgruppen øker.

Tekst: Helsedirektoratet

Publisert: 22.11.2018